Rachel Sexton er etteretninganalytiker for NRO, en av USAs overvåking- og sikkerhetstjenester. Hun er datter av Senator Sedgewick Sexton, som er presidentkandidat og jakter hver eneste mulighet for å styrke sin posisjon foran valget. De to har et ganske anstrengt forhold, et forhold som de har hatt siden den dagen Rachels mor døde. En dag får hun en uventet innkalling til å møte president Zachary Harney, og blir sendt ut til Arktis for å titte på en uventet oppdagelse gjort av NASA. Hun ankommer Milne-isflaket og får møte de sivile vitenskapsmennene Micheal Tolland og Corky Marlinson, og får av dem vite mye om oppdagelsen NASA har gjort under isen. En 190 millioner år gammel meteoritt, full av fossiler som angivelig stammer fra det ytre rom, og gir nytt liv i håpet om en dag å finne liv andre steder enn på jorda.

NASAs eksentriske vitenskapsfolk heiser opp meteoritten fra den dype isen, og Det Hvite Hus og NASA og romorganisasjonens leder Lawrence Ekstrom forbereder seg på pressekonferanse for det amerikanske folk. Men hva skjer, når en av de sivile vitenskapsfolkene plutselig forsvinner sporløst, og de andre finner saltvann i brønnen der meteoritten ble hentet opp, som burde være fylt med rent ferskvann? Rachel, Corky, Micheal og Norah Mangor, det sivile vitenskapsteamets kvinnelige leder, drar ut på isen og finner ut at meteoritten nylig er plassert i isen nedenifra. Plutselig blir de beskutt av tre Delta-soldater som har overvåket dem hele tiden. Norah blir drept, og de andre greier såvidt å flykte. Delta-soldatene jager dem, og de blir nødt til å hoppe utfor et stup og ned i det iskalde vannet. Deres sjanser for å overleve er så godt som null, og hvem skal finne dem, på et isflak vest for Grønland, midt på natten? Men verst av alt: hvem er det som ikke vil at sannheten skal ut, hvem er det som har skapt dette bedrageriet, og hvordan vil dette fortsette (og etterhvert ende)? Det vil du finne ut om du leser boka selv.

Boka anbefales på det sterkeste til de som har 24 timer til overs til å lese og virkelig trenger noe spennende og interessant. Dan Brown har stappet den full med både sannheter og fiksjon, og alt virker så ekte at man tror det faktisk kan skje. Boka er full av vendinger og overraskelser, og man må være skjerpet for å få med seg alt man leser. En bok som anbefales. Se etter den på skolens bibliotek, eller kjøp den, det er den verdt!

Da vi kom dit møtte vi Stig Bang, en norsk dramatiker og forfatter som har skrevet mange verker. Han er til daglig ansatt på Nasjonalbiblioteket, som en av de som holder på med deres digitaliseringsprosjekt. Bokhylla.no er et nettsted opprettet av NB for å legge ut digitaliserte bøker på nett, fritt tilgjengelig for alle og enhver. For tiden har de en avtale med KOPINOR, som innebærer at alle bøker fra 1990-tallet kan legges ut. Får de noen millioner til, kan de få ut bøkene fra dette tiåret også. De har en stor avdeling der det hver dag skannes flere hundre bøker. De har i løpet av et halvt år skannet 50 000 bøker. 17 000 av dem ligger fritt tilgjengelig på bokhylla.no.

En avdeling på NB som vokser (litt ekstra i forhold til alt det andre), er film- og lyd-lagringen. De har nettopp overtatt hele NRKs arkiv, med blant alle radioopptak de siste tiårene. Dette digitaliseres og lagres blant annet inne i fjellet, og er nå mye mer tilgjengelig for journalistene i NRK. NRK Gull, en av deres nye radiokanaler er kommet som et resultat av at de nå lettere finner de gode, gamle opptakene sine.

Nasjonalbiblioteket mottar hver uke alt som sendes på radio og TV i Norge, fra alle kanaler. Dette blir også digitalisert, og lagres digitalt, mens originalene blir puttet inn i fjellet. Blant ting som det føres litt statistikk, og som noen faktisk forsker på, finner man reklame. NB lagrer all reklame på norsk tv, og har gjort det i flere tiår. Så er du interessert i å forske på hvordan reklamen var for mobiltelefoner for ti år siden, ta kontakt med Nasjonalbiblioteket.

Gjennom historien har lyd blitt tatt opp på mange forskjellige måter, og man har på en måte aldri slått seg i ro med et format. Derfor har NB nå utallige opptak tatt opp på ulike måter. For å bevare disse opptakene foregår det et stort arbeid for å overføre lyden fra de gamle formatene over til nye, mer sikre format, lettere å lagre over lang tid. De restaurerer også filmer fra riktig gamledager. Det er jo et svært tidskrevende arbeid, å se gjennom filmene, gjøre dem digitale, og fikse det som med tiden er blitt ødelagt.

Det største bygget på huset, bortsett fra fjellet, er autolageret. Der er 45 hyllekilometer med bøker, aviser lagret på mikrofilmer og dokumenter lagret i metallkasser, satt inn i et hyllekompleks flere titalls meter høyt, like avansert som en bilfabrikks dellager. 3 roboter farter rundt i hyllene og henter en spesifikk kasse, med den ønskede boka. Det er ikke noe annet system bortsett fra trekkoder på bøkene. Det eneste som avgjør plasseringen er hvor det er ledig, og hvor mye boka hentes fram.

Siden midten av 80-tallet sprengt ut fjellmassen Mofjellet, og i 1989 begynte man å plassere bøker. Siden da har de klart å fylle opp en stor fjellhall på 90 meter med dokumenter, bøker og aviser. I den 90 meter lange hallen ligger et eksemplar av alle bøker skrevet og gitt ut i Norge, alle tidsskrifter som er blitt publisert og alle dokument trykt i store mengder. Fotografier, filmer, lydopptak, og mange andre ting ligger også lagret der. I tillegg er “norges hukommelse” plassert inne i fjellet. De digitale serverne og databasene til regjeringen, stortinget, departementene, forsvaret og alt annet av store offentlige etater i Norge ligger der, og nesten alt av det Norge trenger for fremtiden ligger digitalt på store datamaskiner. De har allerede sprengt ut en ny hall, 100 meter lang som skal bli tatt i bruk når det gamle lageret er fullt. Det er jo ikke spesielt lenge til, og de planlegger å ha det ferdig i 2011.

Vi takker for en fantastisk omvisning og en annerledes og lærerik skoledag. Det kan godt hende at vi en dag kommer tilbake. Kanskje for å jobbe der eller kanskje for å finne informasjon om noe. Vi er ihvertfall blitt klokere, og inspirert til å lese og blogge om bøker mer, og ihvertfall skal vi ta i bruk bokhylla.no aktivt. Uansett, på Mo har de et lite skattekammer.

Av Margrethe Larsen og Carl Ninian Wika

Inkvisitatoren Agostino Leyre blir sendt nordover til Milano for å finne ut av hva det kan være. Han blir innlosjert i klosteret, og får god behandling av munkene der. Hertugen av Milano, Ludovico Sforza, er mannen som har bestilt bildet, og han har mye makt i Milano, over alt og alle, og kan få store ting til å skje. Han er heller ikke den aller lydigste mot den katolske kirke. Fader Leyre vandrer rundt i klosteret og i Milano for å få fatt i informasjon om bildet. Han får også møte Leonardo da Vinci, men han får ikke se fresken, ikke ennå.

Plutselig skjer det noen mistenkelige dødsfall i Milano, der blant andre et par av munkene i klosteret er blitt drept på et mystisk vis. Det kan se ut som det er selvmord, men er det det, og i så fall, hvorfor? Fader Leyre begynner å lete, og blant annet i Santa Maria delle Grazies store bibliotek finner han mange interessante skrifter. Han er også kjent for å være en god kodeknekker, og det kommer godt med. Har dødsfallene noe med da Vincis “Nattverd” å gjøre? Har Ludovico Sforza en finger med i spillet? Hva skjuler fresken, og hva er det Leonardo vet, som få andre har kunnskap om?

Les denne boka, hvis du er interessert i et av renessanens største mysterier. Det er en svært god bok, med gode person- og miljøskildringer, og godt skrevet. Slutten er litt tom og skuffende, og nok det som trekker boka litt ned totalt sett. Men for å gå på det gode med boka er at teoriene som Sierra bygger opp og legger inn i boka faktisk er troverdige, og av og til kan det nesten virke som om det man leser er ren fakta. Det er det jo selvfølgelig ikke, men de kodene og mysteriene som han har med i boka gjør den både spennende og interessant å lese. Anbefaler alle som har lyst å lese litt spenning om “Nattverden” å lese denne boka. Du blir ihvertfall ikke misfornøyd!

“- Gutten som hadde svar på alt.”

I fjor fikk jeg en bok av min bror til konfirmasjonen min. Jeg måtte jo legge meg ned og lese den, og fant ut at den var ikke så verst. Dessverre ble den plutselig lagt bort, men nå har jeg funnet den frem igjen, og lest den ferdig. Det var en rett og slett gripende historie, skrevet virkelig realistisk og godt. For de som har sett filmen “Slumdog Millionaire”, så kan det sies at boka er utgangspunktet for den. Boka er skrevet av diplomaten Vikas Swarup, og kom ut i 2005

Ram Mohammed Thomas, en ung indisk gutt fra laveste klasse som jobber som servitør, vinner “Vil du bli milliarder” i India. Ingen kan forstå at han vinner, og eierne av tv-kanalen blir svært sinte og vil jo på ingen måte gi fra seg en milliard, og har forsåvidt heller ikke nok penger til å betale ham. De hadde valgt ham fordi de ikke kunne tenke seg at en gutt fra slummen i India kunne så mye om så mye forskjellig. Dermed blir Ram arrestert for å ha jukset. Ram Mohammed får en advokat, Smita Shah, som han nå skal fortelle hele historien om hvordan han visste svaret på alle spørsmålene. Han sa, “Var ikke jeg heldig som ble spurt om akkurat det jeg kunne?”

Det er 12 spørsmål i konkurransen, og til hvert av de har Ram en hendelse i livet sitt som har brent seg fast i hans hukommelse, sammen med en opplysning som tilfeldigvis var svaret på spørsmålet. Hans livshistorie beveger seg mellom Mumbai, Delhi og Agra, og beskriver Rams dramatiske opplevelser. Hans venn fra slummen Salim spiller en viktig rolle i mange av hendelsene, og blant annet blir Salim senere en Bollywood-skuespiller. En annen person som spiller en viktig rolle er Nita, en prostituert jente som Ram møter mens han er guide ved Taj Mahal.Det er også på grunn av denne jenta at han meldte seg på programmet, fordi han ville ha penger for å kjøpe henne fri, og for å ta hevn på Prem Kumar, programlederen.

Dette er en virkelig rørende og godt skrevet bok, som man, når man leser den, nesten får føle hvordan ungene i den indiske slummen må jobbe for å ha mulighet til å leve. Boka har vunnet flere priser etter at den kom ut i 2005. Selv om filmen som boka er bygd på, er ganske annerledes, og ikke følger boka til punkt og prikke, får den frem hovedbudskapet i Vikas Swarups historie på en god måte. Anbefaler virkelig alle å både lese boka, og også se filmen.

Trailer til Slumdog Millionaire:

Amerikansk og britisk etteretning, i samarbeid med det pakistanske forsvarets sikkerhetstjeneste, har lenge overvåket og prøvd å infiltrere al-Qaida og Taliban. Når de fanger opp en telefonsamtale gjort med en mobiltelefon de har overvåket i lang tid, finner de plutselig ut at al-Qaidas finanssjef, Tewfik al-Qur, er i byen. Sikkerhetstjenesten i Pakistan slår til mot huset i Peshawar, der al-Qur slenger seg ut fra verandaen, etter å ha prøvd å knuse en bærbar datamaskin. Al-Qur døde, men amerikanerne og britene tok datamaskinen, og hentet ut verdifull informasjon. De får vite om en nært forestående og storstilt al-Qaida-operasjon, men hva, hvor og når står det ingenting om. Hadde de bare hatt en mann på innsiden.

Mike Martin, en pensjonert SAS-oberst, prøver å leve et stille og fredelig liv i Hampshire, på det engelske landet. En dag blir han kontaktet av Steve Hill og Marek Gumienny, toppsjefer for henholdsvis SIS og CIA. De har fått vite at Mark angivelig kan gå som araber blant arabere, og har funnet ut at han muligens kan være en mann som kan plasseres på innsiden av al-Qaida. Mark Martin har gjort det før, da han var gartner hos Saddam Hussein, og hentet ut verdifull informasjon til amerikanerne og britene under Golfkrigen. Mike setter noen betingelser, blant annet at ingen flere enn 10-12 personer skal vite om operasjonen, og tar jobben.

Izmat Khan rager høyt i Taliban/al-Qaida-systemet, og har helt siden han som guttunge startet sin kamp mot sovjeterne på 1980-tallet, og til han ble tatt til fange av amerikanerne i 2001, under okkupasjonen av Afghanistan. Nå satt han fengslet på Cuba, nærmere bestemt USAs terroristfangeleir Guantanamo. Amerikanerne hadde prøvd så godt de kan for å presse ut all informasjon han måtte inneha, men det eneste de hadde fått var et kort og lite utfyllende referat av hans livshistorie. Nå skulle han hjem til Afghanistan, til et annet fengsel, der han etterhvert skulle bli stilt for sitt eget lands domstol. Trodde han. I nattens mørke på Guantanamo blir han fraktet ut av fangeleiren, og fløyet opp til en “liten” hytte i delstaten Washington, midt i ødemarka. Der skulle han tilbringe den neste tiden.

Imens var Mike på vei til Afghanistan, i et stort Hercules-fly, bevoktet av en stor skare offiserer og vakter. Han var nå igang med å infiltrere al-Qaidas innerste krets…

Nok en gang har jeg lest en veldig bra bok. Frederick Forsyth fletter inn mange fakta, og det får leseren til å tro at dette faktisk kan være en sannhet. Boka er spennende, men for å være litt kritisk må jeg si at det kanskje blir for mye ord som ikke direkte har noe med handlingen å gjøre, og at det dermed blir litt kjedelig av og til. Det kan bli ,itt journalistisk til tider, og han slipper ikke teksten helt løs som hadde gjort boka perfekt. Forsyth skriver godt, og bygger opp teksten bra. Jeg gir denne boka en femmer, med masse pluss for handlingen og innflettingen av fakta og sannhet, men litt trekk for at det kan bli for store avstikkere når han forteller om personene. Vil allikevel anbefale alle som vil ha en god thrillerbok å lese denne boka!

Av andre ting kan man si at han fra 1956-1958 var en av Royal Air Force sine yngste piloter. Deretter ble han journalist, og korresponderte for BBC fra borgerkrigen i Nigeria, 1967. Han begynte i 1967 med å skrive sin første bok, The Biafra Story, da han returnerte som frilansreporter i Biafra, Nigeria. Forsyth er også kjent som politisk kommentator, og er kjent for sin konservative holdning til EU. Han ble også i 1997 hedret med ridderordenen Commander of the British Empire.

Last ned her!

Dette er den uendrede utgaven som jeg leverte, og heller ikke ble korrekturlest av undertegnede.
Kommentarer er påkrevd!:)

På kino 15. mai, kanskje…

- Den siste Cato, skrevet av Matilde Asensi, anmeldt av Margrethe.

- Juleoratoriet, skrevet av Göran Tunström, anmeldt av Mette.

- Musikklære, skrevet av Finn Benestad, anmeldt av Øyvind.

- Tarantellen, skrevet av Jorun Thørring, anmeldt av Margrethe.

Håper du har tid til å lese disse garantert gode bøkene, selv om de ennå ikke er lest av meg!